2018

Dette året vart historisk på mange måtar, først var det ekstremt tørt på seinvinteren og våren, så vart det den varmaste laksesesongen i manns minne, før hausten kom med ekstreme nedbørsmengder og flaum i snart 2 månader. Perioden februar til og med mai var langt under normalen, mens juni hadde ei nedbørsmengde som var normal, før juli igjen var ekstrem tørr, faktisk den tørraste månaden på i alle fall 12år, det er ikkje registrert så lite som 23mm etter 2006. Så var nedbøren igjen normal i august, før det bøtta ned i september og oktober. November vart ekstremt tørr med berre 34mm. Årstotalen enda på 1790mm, noko som er godt under normalen på vel 2000mm. Men det spesielle i år var nok at nedbøren i stor grad var ekstrem, og då begge veier, både i øvre del av skalaen og i nedre.

Total laksefangst enda på 2088kg som er litt over normalen, noko som må seiast og være bra med tanke på at elva ikkje var fiskbar i nesten ein månad.

SNØ OG VASSFØRING

Sjølv om vinteren var lang, så var det lite snø igjen når sesongen starta, som vi ser på bildet tatt 31.mai. Grunnen til det var at det var lite snø i vinter og rekordvarme i mai som smelta den snøen som var.

Det var ein lang og kald vinter dette året, så det hadde samla seg godt med sjø i fjella, til tross for at det hadde vore snøfattig og tørt. Elva var derfor i vintervassføring fram til midten av April. Men då slo det også om til gangs og gikk rett over til sommar med litt nedbør også og i løpet av dei siste 14 dagane i april så smelta alt av lavareliggande snø og elva spratt ifrå 4 til 40 kubikk. Så stabiliserte temeraturen seg og elva begynte å falle ned imot 30 kubikk, men så slo høgsommaren til med 25-30 grader og i løpet av ei veke så spratt elva over 60 kubikk og all snø i høgfjellet fikk kjørt seg. Den tørre og kalde vinteren hadde nok gjort at snøen ikkje hadde krystallisert seg så veldig, så den rant fort opp, så når varmen fortsatt så begynte elva å falle når snømengdene avtok. Og dei 3 siste vekene falt elva med ca.2 kubikk i døgnet. Dermed var elva nede på berre 26 kubikk på slaget når vi starta.

Men varmen fortsatte og rundt 12.juni var elva nede på vel 13 kubikk, augustelv. Men heldigvis så kom det ei veke med nokre regndagar som gjorde at elva henta seg inn og var opp på 24 kubikk rundt 20.juni.

Men varmen fortsatte og elva var i månadskiftet nede på 15 kubikk og augustelv igjen. Vidare utover i juli så fortsatte den fantastiske sommaren og elva kom etterkvart heilt ned på 6 kubikk 23.juli. No var det så tørt at det var fullt bålforbud i heile SørNorge, og ein kunne krysse myrane i fjellet over alt med berre joggesko uten nokon fare for å verte våt. Temperaturen på elva hadde ikkje vore så veldig høg så langt, max 16-17 grader, mykje takka være ein god del vind, men no stilna det og då steig temperaturen raskt. Elvar over heile landet vart stengt og det kom også innskrenkingar i Eidselva med slukforbud og kun lett makkefiske (Opp til 5g bly).

Men varmen fortsatte til tross for at det etter kvart vart nokre få regndråper innimellom, som var nok til å sakte snu trenden. Men det var knusktørt i marka så sjølv om det etter kvart vart nokre regndagar så var ikkje elva over 10 kubikk igjen før 9.august, over ein månad etter at ho smatt under. Etter kvart vart normalt makkefiske igjen tillate. Men regnet fortsatte og dei lenger nettene gjorde at temperaturen etter kvart normaliserte seg og hausten kom alt midt i august. Rundt 23 august så var elva komt opp på 22 kubikk og resten av fiskesesongen var sikra med vatn, og no vart også slukforbudet oppheva slik at siste veka var det normale fiskereglar igjen. Der var knappe 3 veker rundt avsluttinga som var tørre og fikk elva ned imot 10 kubikk igjen.

Men om sommaren var tørr så vart hausten tilsvarande våt. 10 dagar etter at sesongen var over så begynte det pøsregne, og då var det knapt opplett før oktober var omme. Då var alt av gamle nedbørsrekorder knust og Eidselva hadde hatt 7 toppar over flommiddelen, der 3 av dei var rundt 10års-flom. Utover hausten normaliserte ting seg og vi fikk litt snø eit par dagar før det varme været fortsatte med varmerekordar og tørkerekorder for november for heile vestlandet, og dermed roa og stabiliserte elva seg igjen. Så om sommaren var tørr så jamna det seg godt ut med den ekstremt våte hausten. Så med 60 kubikk  like før, og 85 kubikk like etter sesongen så var det trist at 26 kubikk på åpninga var det størte vi fikk fiska elva på i år.

FISKEREGLAR

Fisketida for laks og sjøaure i elva var som siste åra ifrå 1.juni til 31.august.

2 laks pr. fisker pr. ½ døgnskort og 4 laks pr. døgnkort. Med laks meinast frå og med minstemål. 2 halvdøgnskort på same sone etter kvarandre vert å rekne som eit døgnkort.

Totalkvote på 10 vill-laks over 3 kg pr. fisker i sesongen.

Minstemål for sjøaure / laks er 40 cm.

Kvote sjøaure: maksimum ein sjøaure pr. fiskar pr. halvdøgnskort, 2 pr. heildøgnskort.

Det skal takast skjellprøve av all fisk.

Hugs også å rapporter all fangst.

Gjenutsett fisk skal registrerast og rapporterast med omtrentleg vekt og lengde.

Kortpriser : kr.250,- pr halvdøgn, kr.500,- pr døgn

Det var i år eit par endringar for fisket i Eidselva. Den største gikk på Solbakken og Bjørlo. Her kjøpte ein av grunneigarane på Bjørlo opp halve Solbakken. Og samtidig trekte dei ut 1,5 stang ifrå dei 6 stengene som er på Bjørlo og slo dei saman med då halve Solbakken, dette slik at dei som fiska Øvre Solbakken kunne også fiske 1,5 stang på Bjørlo. Som ein konsekvens av dette tok Sportsfiskelaget over dei 2 stengene som Måløyværingene hadde, slik at Sportsfiskelaget no disponerte 4,5 stenger, imot at dei av Måløyværingane som ynskte det fikk verte medlemmer i Sportsfiskelaget.

Den andre endringa var mindre og gikk på at det ikkje vart skrive avtale med ein av grunneigarane på Nor slik at dei med kort på Nor ikkje fikk fiske på denne grunneigaren.

På grunn av lav vannføring så vart det innført lett fiske frå og med 25.juli. Lett fiske innebær at alt slukfiske er forbudt, samt at maks vekt på søkke ved makkefiske er 5g. 11.august vart begrensingane på makkefisket oppheva, det vil seie at begrensigane i vekt å søkke vert fjerna. Alle redskapsbegrensingene vart oppheva 23.august

ENDRINGER VED ELLER I ELVA

Tirsdag kveld, den 24.juli, vart det etter eit regnskyll raportert om utslepp ifrå industriområdet Øyane på Staten. Det var gråfarga vatn langs land nedover langs den nye fyllinga i Malakof og oljefilm på vatnet. Det vart funne ein død sjøaure, men fuglen var allereie der, så det kunne vore fleire som hadde dødd og som alt var plukka opp av måsane.

I år starta arbeidet med å fornye Skipenesbrua, fortsatt er det planlegging som pågår, fortsatt usikkert når arbeidet vil skje, men dei har lova å ta hensyn til laksen under arbeidet.

21.juni vart det nye Nordfjordeid Vassverk med vatn ifrå Hornindalsvatnet offisielt åpna. Inntaket ligg på 40m djup i vestenden av Hornindalsvatnet. Maksimal pumpekapasitet er 35l/s.

ÅRETS STØRSTE LAKS

Største laksen vart nesten som vanlig tatt åpningsdøgnet, og i år var det Stian Andre Bjørlo som fikk den største, ein flott hannlaks på 13,6kg. Laksen vart tatt på Langeland og som bildet viser så vart den tatt på ein Kleppesluk.

FISKET OG FANGSTSTATESTIKK

Det er ofte slik at det skal mykje vatn til for at dei skikkelig store vert tatt, og mykje vatn kan vi i alle fall ikkje seie at vi fikk dette året. Og det stemte også at dei store ikkje vart tatt, men likevel var det eit godt storlaksår, sjølv om det gikk vekk nesten ein månad midt i sesongen med fiske når elva var så lita at ingen fiska. Ellers vart det ein brukbart mellomlaksår og eit ganske labert år for terten.

OVERVÅKING OG FORSKING

Merke og peileprosjektet som vart starta i 2017 vart i år vidareført og utvida med meir merka fisk og lyttebøyer for å følge fisk også i Hornindalsvatnet. Det vart i helga 4.november satt opp lyttebøyer i heile vatnet ifrå Nor til utløpet av Honndøla i andre enden av vatnet. Dette vart gjort av Endre Hjelle på vegne av Henning Urke og hans team som står for prosjektet. Her ser vi forskarane i gang med å merke fisk ved laksetrappa i Kviafossen. På forhånd var det fiska og samla opp ein del fisk av Endre Hjelle og Inge Arthur Refsnes som stod klar til meriking. Det vert veldig spennande å følge dette prosjektet, og heilt sikkert får vi ny og nyttig informasjon om laksen i vassdraget.

Det er også ønskelig å videreføre prosjektet med å merke meir og også forkusere meir på auren for å prøve å sjå kva som kan gjerast for å prøve å få denne bestanden på fotane igjen. Det vil i løpet av vinteren verte jobba med å skaffe midler og så får vi håpe at det fell på plass og at vi kan få utvida kunnskap om elva og fisken.

Det vert lagt ut link til rapporten ifrå første året når denne kjem, truleg utpå sein-vinteren, slik at myndighetene får justert den synkroniserte våravlusinga for å unngå smitte på den utvandrande smolten.

Fjordabladet "Lakseungar og Lakselus."

Også i haust vart det utført overvåkingsaktiviteter etter oppdrettsfisk i samarbeid med OURO. Forholda var vanskelige sia elva var flomstor heile hausten.

• Det vart også i år utført stangfiske, samt utsortering av oppdrettsfisk i fisketrappa i Kviafossen, av Eid sportsfiskelag. Det vart totalt tatt ut 25 fiskar, 11 oppdrettslaks, 7 fettfinneklipte laksar og så var 7 av dei avliva som var villaks. Det spesielle i år var at mange av oppdrettslaksane var store gytefiskar. Timar lagt ned i dette arbeidet var 248t.

• NORCE gjennomførte drivtelling med 2 dykkarar den 7.sept i gode forhold. Dei talte 753 villaks og 7 oppdrettslaks, dei tok ut ein av oppdretterene.

Klikk på bildet for å få opp skjellprøverapporten for året ifrå Rådgivande Biologer AS. Her oppsummerer dei årets laks- og sjøaurefangstar, før dei set det i historisk perspektiv, og viser kurver for utviklinga både laks og sjøaure. Deretter ser dei på utviklinga for innslaget av rømt oppdrettslaks som ein prosent av skjellprøvene, og her ser ein også antalet skjelprøver pr.år. Til slutt ser dei litt på korleis veksten har vore i elva og sjøen, då meir på jevna enn spesifikt inn imot akkurat i år.