15.04

Morgenen etter starta vi allereie klokka 08 i Fuglevågen og holdt på utover heile dagen berre avbrutt av middagspause. Vi prøvde også i elva, men her var for lite vatn i dag. Det var ikkje noko godt fiskeri, men vi hadde fått 2 aurar når vi gav oss i skyminga kl.20.

18.04

18.04

Vi fiska ein halv time før det vart for mørkt til makken, så vi tok oss ein kaffikopp. Når det lysna litt igjen så prøvde ej Svingen, og allereie på det tredje kastet hogg det skikkelig i enden av snøret. Ej slo til og kunne konstatere at fisken sat på. Kjøringa gikk heilt greitt, og etter kvart spakna laksen. No kom den opp i vatnet og viste seg som ein laks på 5-6kg, med vårt ringe skjønn. Fisken viste altså tegn til å tagne, så Inge gjorde seg klar med håven. Ej hadde fisken nesten inn til han ein gong, men når den då raste ut igjen så rulla den seg rundt og gapte opp, og dermed kom kroken. Sjølvsagt eit slag, men no visste vi i alle fall at det gikk an å få fisk.

Så vi fortsatte med styrka tru, men hverken morgenen eller kvelden gav resultat av noko slag.

Vi kjende ikkje meir seinare utover formiddagen før vi gav oss og for på vogna for å kvile oss litt ut.

No hadde Ørstaelva åpna igjen for laksefiske og ej og Inge skulle prøve oss, til tross for nysnø i fjelltoppane. Elva var stor og fin, så vi starta framme og fiska oss nedover uten å kjenne liv. Derfor gikk vi ned til butikken for å prøve før floa kom fram. På andre kastet framme i straumkanten, der Rossåna kjem inn i Storelva, var noko bortpå makken, uten at den tok skikkelig. Så ej tok to skritt fram og prøvde igjen. Igjen var noko bortpå, og ej slo til, fast fisk og det vart tungt, berre tungt. Stokk var konklusjonen, men så var det liv, og då oppgraderte vi det i enden til å vere ein laks.

Fisken seig nedover, til tross for at ej gav alt utstyret tålte. Fisken viste sporden uten at den svarte til draget i snøret. Etter kvart som fisken kom ned i roligare vatn så slutta den å sige nedover, men ej klarte ikkje å få ein einaste meter på den. Fisken kom etter kvart opp og vaspa i overflata, og ingen forstod korleis dette hang ihop. Etter kvart kom hjelp til på andre sida, og han prøvde å vade ut for å kleppe. Men det førte berre til at fisken seig unna og dermed inn i hardare straum, og  igjen tikka meterene av snella.

No var 100m ute, og fisken hadde sige over imot andre land igjen, og dermed inn i roligare vatn. hjelpa fulgte derfor etter i håp om å komme på hold, men det vart etterkvart for djupt og han måtte gi opp. Sjølv om floa etter kvart hadde komt fram ein del, så var det nok straum til at om den ville nedover, så tikka meterene av snella.

No var 150m ute, og brua var ikkje langt unna fisken. Inge vart jaga nedover med håv, mens ej starta klatringa nedover under trea. Ej såg no ikkje lenger fisken, og etter kvart som ej kava meg nedover meter for meter langs ei supersleip fjøre under 20-50cm med vatn. På utsida av meg hang greinene heilt ned i elva, og stadig måtte ej stikke stanga ned i vatnet for å få sena forbi. Ej hadde ein plan om ikkje å gi meir meter, men mens ej kava så synes ej at fisken fikk fleire meter enn det ej gjorde. Etter 50 meters klatring var ej våt, oppskrapa og fortvila, for her nede låg eit stort dødt tre nede i elva og sammen med stupbratt bare og fleire meters djupne så var min videre ferd blokkert. No hadde ej gjort alt ej kunne, og no måtte ej berre stole på hjelparane mine.

Ej satte hardt imot hardt for å holde igjen fisken, men ej var nesten redd for at den alt var komen ned om brua og dermed tapt. Men når ej no holdt så virka det som om fisken svinga over elva imot mi elvabredd, men så begynte det rase ut sene igjen. Der for den under brua tenkte ej, og det gjorde den visst også nesten, men på veien over så svinga den inn i roligare vatn igjen, og ej greidde å få nokre meter på den. Skulle ej klare å lure den fram hit igjen, tenkte ej, men sia ej visste at det låg fleire velta tre som heilt sikkert sena mi no gikk rett igjennom, så slo ej raskt ifrå meg den tanken. men så stoppa fisken igjen og det vart masse liv i enden igjen. Så var snøret slakt. Det måtte ende slik til slutt tenkte ej, og begynte å sveive inn igjen alle meterene med sene. Ej satte fast i alle trea oppover langs land, men utrulig nok så fikk ej laust igjen og lenge etter at ej hadde hørt Inge passere på stien bak meg, så kunne ej huke kroken i ein av stangringane og kome meg opp på baren. På kroken hang ein skinnfille ifrå fisken som eit lite minne. Stor var derfor gleda når ej kom fram igjen til Inge og såg at han stod der med ein svær fisk. Fisken var ein heilt perfekt sjøaure på fine 4450g, det einaste merket på fisken var at det mangla ein liten skinnbit langt bak på eine sida.

Det heile krevde sjølvsagt litt forklaring, og det Inge sa, var at fisken hadde begynt å svinge over elva, mens den raste imot bru-kara, og at også han trudde den ville fare under brua, men at når den kom inn i bakejva så fikk ej nokre meter som berga at fisken ikkje for under brua. Etter kvart var fisken komen så langt fram at det var nesten fare for at den skulle ende i treet foran som låg ned i vatnet. Derfor vassa Inge ut og fikk håva fisken. Alt livet i enden kom av at han hadde måtta klipt ut kroken fordi han ikkje fikk den laus. Grunnen til at han ikkje hadde stoppa når han passerte meg, var at han ikkje hadde sett meg eller visst kvar ej var. Det vart stor sammenstimling og mykje prating, og det viste seg at det hadde vore tatt fleire flotte aurar i løpet av året.

Til slutt reiv vi oss lause, for Inge hadde ikkje fylt kvota på ein fisk. Vi gikk ned til plenen, og allereie etter få kast hang det på ein fisk. Fisken var hard og seig, men til slutt kunne ej håve auren på knappe kiloet

Inge fortsatte for å få kvota si, men det drog ut litt. Han var fleire gongar fram i svingen, uten å kjenne noko. Til slutt gikk ej fram sammen med han og oppdaga raskt at han fiska alt for nær land. Ej gav beskjed om at han måtte kaste lenger, og bang der satt det fisk på. Kjøring og berging gikk bra, og Inge kunne overta håven med ein typisk Ørstapjakk på 1100g. Dermed hadde vi fyllt kvota og måtte berre pakke sammen og reise derifrå.

Ungane var no igang med steinkastinga igjen, og alt var rolig igjen. Ej gikk ned i bilen og skifta og pakka sammen før ej gikk fram igjen for å hjelpe Inge å få sin fisk. Men ungane holdt på, og fisken kneppa igjen. Så tende dei bålet på andre sida, og då sprang alle barna der opp til bålet, mens dei på vår side stoppa opp og stod å kikka over elva.

Inge fiska no akkurat ved neset på Mo, og heilt bortunder land var Inge bort i noko, og han slo til. Det var litt rart i starten, men det virka meir normalt etter kvart. Men så la ej merke til at blyet til Inge var høgt oppe over vatnet, og meinte ej burde sjå fisken, men det gjorde vi ikkje. Så kom det enno eit bly opp av vatnet, og litt etter kom fisken opp og rulla i overflata, her var noko merkelig. Fisken vart kjørt forsiktig, men kampen varte ikkje så veldig lenge før ej kunne håve fisken. Det som viste seg å ha skjedd, var at nokon hadde slitt på fisken før, og Inge hadde huka kroken i blyet. Auren var 1200g. Dermed var kvota full og vi måtte fortsette.

Vi fiska oss vidare nedover, og rett før holmen nedanfor Krikhølen, hadde ej på ein fin pjakk  men den for. Inge kom bak og var også bort i ein fisk, men litt lenger framme. Vi fortsatte rundt svingen, og i hølen inn imot veien var noko til bortpå, men ej fikk det aldri fast.

Vi for fram i Gushølen, her såg vi nokre fiskar, men dei beit ikkje. Så var det ned igjen, og her fant Inge to pjakker langt bak i Krikhølen, som han fikk.

Det var dødt første timane, men tidlig på kvelden fiska han Åbrekk, og ved steinen utforbi Spiontreet hogg det på ein laks. Han rapporterte ikkje om store vansker under kjøringa, og som bildet viser så kom den på land. Inge sin første laks nokon sinne var eit faktum, fisken tok på makk. Vekta stoppa på pene 5,9kg. Bildet er tatt i Svingen.

Ej og Bjørn greidde sjølvsagt å gå ut av elva fiskelause.

Seinare på dag fiska Inge framme i fossen, men det var dødt. Han gikk fram på fremste av dei to nesa og fiska derifrå. Plutselig såg han fisken ifrå tidligare stå inne på bukta mellom nesa. Han senka makken ned foran fisken, og jaggu gikk fisken fram og tok. Ej kom akkurat fram i det Inge slo til, og dermed fikk ej være med å håve også denne fisken, som viste seg å være ein oppdrettslaks på 5,0kg.

Utpå ettermiddagan fiska ej meg nedover ifrå fossen, og når ej kom ned på flata ovanpå Fløtehølen, så fikk ej ein sjøaure på 500g. Utover kvelden var det rolig.

Seinare på morgenen fiska Inge Fløtehølen, og midt baki hølen beit ein pjakk til på, berginga gikk bra. Vekta på denne var identisk med den forrige 1500g. Vi var ivrige utover ettermiddagen, men været var nydelig, så det var dødt høgst av dag, så Tore reiste til Eid ganske tidlig på dag. Inge fiska sammen med meg ei stund til, men for til Eid i 17-tida.

Sjølv om Inge og Tore hadde reist til Eid, så vart ej igjen ei stund til. Ej fiska stort sett i Fløtehølen, og når ej såg ein fisk som var oppe bakpå brekket så sprang ej til for å prøve. Ej starta litt foran og fiska meg ned imot plassen fisken var oppe. Det var over eit snøre i lengde bort, vel 30m, så ej måtte strekke ut max for å nå bort. I det ej kom bak dit ej hadde sett fisken så kom den opp i  full fart, var borti, men bomma på fluga og hoppa i staden. Ej lot kastet fiske ut, drog inn og kasta ut på nytt. Kasta litt kortare for ikkje å skremme fisken, og fortsatte med eit nytt lenger kast etterpå. Plutselig stramma snøret seg opp, ej løfta stanga, men fisken hadde lurt meg.

Prøvde ein gong til samme taktikk, korte kast og etter kvart lenger, og igjen kom fisken, men no var den meir forsiktig og den viste seg berre med finnene i overflata bak fluga. Ej kom til at fisken hadde mista litt av interessa, så ej bytta ifrå Green Highlander til ei Jock Scott i håp om at den ville få fornya interesse. Ej skalv på hendene og stressa fole, men fikk til slutt knytt på fluga. Ej tenkte det var best å starte langt framme å fiske meg ned på fisken, men ej var stressa og sleit med å få opp den nødvendige lengda, men til slutt fikk ej opp nok lengde, og då stussa ikkje fisken. Den tok fluga, ej gav slakke og letta stanga og fisken hang. Fisken var seig og hard, og det tok lenge før den var klar for håven. Blant anna var den eit par ganger bakpå, men ej greidde å snu den. Den ville gjerne vere bakpå hølen der det begynte å dra på, og her var det vanskelig å få fisken inn for håving med ei lett enhånds. Men etter kvart fikk ej leida den fram der det var roligare, og etter eit par utras så greidde ej til slutt å lure den inn i håven. Ej jubla vilt over min største fisk hittil på fluge, ein flott pjakk på 2750g. Ej fortsatte til klokka var 21:00 før ej pakka sammen og reiste etter dei to andre.

Vi starta kl.02 i Kastehølen, men det var som før rolig. Derfor begynte vi å fiske oss nedover. På Pinå var det dødt, og når vi gikk derifrå skulle Inge prøve ein ny sti ned i Reitehølen og forsvant rett inn i skogen. Ej gikk langs elva og fiska der ej kom til, og plutselig hang det på ein fisk. Ej hadde grov vegn, men sleit skikkelig i den knallharde straumen. Det var høgt ned, baren var veldig bratt, det var djupt og ej kom ingen vei, kva skulle ej gjere no? Plutselig kom Inge ut av skogen og lurte på kvar han var, og ej var sjølvsagt ikkje sein om å få tak på han til å berge. Og med livet til låns så kom han seg ned å fikk fisken opp i håven. Fisken var ein aure på berre 1800g, men grunnen til at den var så tung, var at den hadde låst kjeften på fullt gap, og i den harde straumen vart den derfor trassig å handtere.

Så var det stille lenge, vi hverken såg eller kjente liv, men i Forbygginga synes ej at ej såg ein fisk stå mellom to steiner, og etter nokre kast tok den. Fisken oppførte seg fint, og det var enklere å berge denne enn auren på Pinå.

Så fortsatte vi nedover, men når vi var komne ned på Øyrane, så var ej så gåen at ej ikkje gadd følge Inge vidare nedover. Derfor satte ej meg på ein stubbe i vasskanten og sat der å fiska. Plutselig var noko bortpå, og ej slo til. Fast fisk. Ej trudde knappast det var mulig, men rykkinga i andre enden var ikkje til å ta feil av, laks igjen. Ej var skikkelig nervøs, men fisken var ikkje vanskelig, og etter berre eit par minutt kunne ej dra min andre laks for dagen fram på sanden.

No var ej fornøgd, og Inge var oppgitt, så vi gav oss, og starta på turen fram igjen. Når vi kom fram på vogna sat karane på terassa, og dei slibrige kommentarane satt laust. Vi sa ikkje så mykje og berre pakka rolig ut av bilen, og satte fiskekassa på marka. Karane lurte på kva ej skulle med den kassa, og lo høgt då ej sa den var full med fisk. Men det vart rimelig stilt når dei kom bort å kikka over kanten. Ein aure på 1800g, ein laks på 4700g og ein på 4500g er ikkje kvardagskost i denne elva.

No såg vi for oss at Inge skulle ta ein grusom hevn, men etter kvart som vi fiska oss nedover og ikkje fikk meir så bleikna hevnen. Når vi kom ned til Måløyhytta så var det varmt og godt, så vi kasta alle utapåklær, og fortsatte i kun t-skjorte. Vidare nedover virka det dødt, men når vi kom ned på Sanden så fiska Inge i hola frå enden av voren, mens ej gikk over brua og fiska hola ifrå muren nedanfor det store treet. Etter ei stund kasta ej heilt over elv, inn i bakevja, men her fikk ej ikkje snøret til å gå skikkelig. Plutselig begynte snøret å gå framover, så ej letta stanga og slo til. Ein liten pjakk gav ingen stor kamp, og Inge rakk akkurat å springe over brua og ned for å håve. Vi fortsatte å fiske her, Inge kjente ikkje fisk mens ej gjorde meg klar, og på mitt andre andre kast beit det på ein pjakk til. Denne var like liten, og kampen derfor like enkel. No var tida snart ute, så vi fiska ut, uten at det var noko meir. Dermed bleinka hevnen til Inge enno meir. På bildet står Inge og held på sine to fisker, mens mine to pjakker på 1100g ligg på rekkverket foran Inge.

Igjen skippa vi natta, og starta på morgenen. Ej starta i fossen, og etter berre nokre få kast beit det. Fisken gikk fram og ned, men kjøringa gikk greitt, og etter nokre minutt kunne ej håve ein flott pjakk på 2200g.

Utover morgenen var det rolig, men ein av gangene ej kom ned når Inge fiska Fløtehølen, så la ej merke til at han ikkje fiska skikkelig bakpå hølen. Så når tida var der for at ej skulle ta over, så fiska ej framme med grov vegn, og bytta til fin vegn bakpå og fiska lenger bak enn Inge hadde gjort. Dette resulterte i at ej greidde huke på ein sjøaure. Kjøring og berging gikk bra, og etter litt kunne Inge håve ein fin aure på 600g. Utover dagen vart det veldig dødt.

OPPSUMMERING 2000

Vi starta ikkje det nye fiskeårtusenet før midt i april då vi for andre gang besøkte Smøla. Fisket dette året var litt dårligare enn året før, men vi fikk nokre fiskar. Så vart stanga lagt vekk igjen for å verte leita fram igjen til lakseåpninga 1.juni. Og då starta også unnasluntringa med loggføringa.

Lykkeligvis stakk vi innom Henrik før åpninga, og han hadde kort. Og etter nokre kast ved midnatt, og 2 kast etter det begynte å lysne, så hang første fisken, ein flott laks som dessverre slapp før den kom på land. Men neste dag berga ej æra med ein pjakk. Så vart det nokre fiskelause helger før småelvane åpna. Vi starta i Ørsta, og der fikk ej endelig ein aure som viste kven som er aureguruen, 4.45kg.

Fisket framover var fantastisk i alle elvane våre, og vi hadde fast rituale med åta kvota i Ørsta, så ta eit kort i Austefjorden før vi fortsatte til Eid. Jonsokafta var spesiell med totalt 7 fisker, 4 på meg og 3 på Inge. Så prøvde vi Åheim der elva kokte med laks, men der ej ikkje hadde suskess, mens Inge fikk 7 fiskar.

Så fikk også Inge sin første laks, 5.9kg på Stokkenes, før det vart ei rolig periode. Så skulle vi prøve Korsbrekkelva, og det vart ein flott tur. Inge fikk mest, men ej hadde største opplevelsen med storpjakken som var etter 3 gange før den tok når ej bytta fluge.

Deretter var det tilbake til Eid der ej hadde ein kjempetur på Bjørlo, så var det på Kile vi fiska godt, før vi helga etter hadde enno ein flott Bjørlotur. Så var det Korsbrekk igjen, og no var det berre ej som fikk fisk. Året vart avslutta med aurefiske i Bondalen og på Stokkenes der Inge fikk ein pjakk.

06.07.2010