29.03

06.04

15.04

Elva var ganske stor etter mykje regn kvelden og natta før, så vi trudde at det skulle vere muleg å lure ein sjøørret i vatnet, men det lot seg ikkje gjere.

Karane var litt opptatt, så vi brukte tida til å sjå oss litt rundt og gjorde oss klare og utpå dagen var vi i gang. Vi fikk til råd å bruke wobblere, men gjeddene likte betre våre store laksesluker, og før kvelden var omme hadde vi fått 5 fine gjedder.

På ettermiddagen la vi ut med ny frisk og no var fiskeriet mykje betre. Og ej og Petter fikk stort sett fisk annen kvar gong, og hvilke fisker. Store feite gjedder, og ej fikk den største på heile 7,5kg. Nils Erik og John Erik fikk ei leksjon i gjeddefiske dei ikkje trudde var mulig, når vi drog fisk på lakseslukane, mens wobblerene var nesten resultatlause. Ej fikk 5 gjedder i løpet av kvelden, og det samme antallet hadde dei i andre båten med Petter og Nils Erik.

Her ser vi fangsten min avbilda like etter at vi var komne i land.

Helga etter var ej, Petter og Inge tilbake for å prøve ei ny runde på Hornindalsvatnet. Vinden hadde snudd til sørvest, uten at det hadde hjelpt på temperaturen. Men vi holdt på i 3,5t, ifrå 19.30-23. Vi starta innover langs land, i det vi runda første neset tok ein fin fisk oteren. Berginga gikk greitt, og akkurat i det fisken var håva tok ein ny fisk. Denne var litt mindre, men vi berga den greitt. Etter dette var det heilt dødt

Her ser vi Petter holde den største fisken, ein vassaure på 38,5cm og 530g. Den andre fisken likna meir på ein sjøaure og var noko mindre, 32cm og 330g.

Bak Petter ser vi at vi hadde flytta opp på øvre platået, platten ser ny ut.

Vi starta på igjen kl.20.30, men det var dødt heile kvelden og natta, bortsett ifrå at Inge fikk ein liten aure på 33,5cm og 290g heilt med det samme i Svingen. På morgenen prøvde vi nedanfor, men i Åbrekk stod ikkje fisk, så vi prøvde i Myrahølen. Her stod det nokre fiska som var flinke å stjele endar, men ingen av oss kjente at dei var der å plukka. Så var det ein som vaka inne på grunna, her var for stille til å fiske, men ej visste råd og satte på ein dupp. Fisken tok med ein gong, og vart godt fast. og dermed kunne ej etter ein kort kamp berge ein aure på 51cm og 1000g.

Seinare såg vi nokre laksar som stod bak på brekket i svingen, men dei ville ikkje bite. Men mens Petter og Inge holdt på der, fiska ej framme i hølen og fikk på fisk. Men dessverre vart den ikkje hengende veldig lenge.

No fekk vi fiske oss nedover, og heilt bak på hølen ved bana fekk Petter ein flott sjøørret på 37cm og 490g. Vi enda som vanleg opp på berget, og på veg hit fekk Inge to, mens eg fekk dagens største på berget. Petter plukka med seg 3 mindre fiskar også. Vi vog berre dei to største og samla vekt.

Inge fikk dei tre øverste, ej dei tre neste og Petter dei 4 nederste.

Ein del folk til tross for mandag.

Mykje fisk, men lite villeg til å ta. Dødt ellers

1 laks og tre ørreter utanom det vi fekk.

Den største av fiskane tok på ein noko ukonvensjonell måte, då den sikkert la seg imot sena, nok til at det visstes på duppen, noko som straks førte til eit tilslag i kjent Inge-stil. Vi trudde først det var ein stor fisk, for den var veldig tung og gikk berre unna elva. Men Inge kjørte den hardt og plutselig kom den opp med buken og breisida til og vi var enno meir sikre på at dette var storfisk. Fisken skjena litt rart og virka av og til lett, for så å være skikkelig tung igjen, så vi forstod null og niks. Men forklaringa var enkel nok når vi fikk den meir under kontroll, fisken var rykt. Inge kjørte fisken og etter vel og lenge fikk vi berga den. Og då visste det seg at fisken var rykt rett opp i rævholet.

Ej, Bjørn og Inge tok turen over fjellet for å gå med oter i vatnet. Inge fikk på den største av dei, og mens han styrte lina var det ej som tok over fronten og berga, mens Bjørn kom til og håva auren på flotte 2,3kg.

I tillegg til dette fikk vi ein aure til på 1,3kg. Fiskane hadde stått ei stund i vatnet, men dei var fortsatt fine og feite, og ganske raude i kjøttet.

Når det første lyset kom sigande over fjella i aust spratt karane på beina og stressa rundt for å gjere seg klar til den store lakseorgien. I løpet av natta hadde det tjukna til, og på vei fram var det enkelte dråper i lufta, men ifrå vi starta så var det stort sett opplett. Sona vår viste seg å vere bakre del av ein fossehøl og eit strekk ned imot ei sideelv. På andre sida, framme i fossehølen, sat ein mann heile morgenen å fiska med makk. Fikk seinare vite at han var lokal, og aldri gikk ut av elva uten fisk, men det gjorde han denne morgenen. Vi fiska stort sett med fluge, og til tross for veldig ideele forhold så ville ikkje fisken. Utpå formiddagen kom eigaren av valdet forbi på vei heim og lurte på kor mange vi hadde fått? Vi måtte tilstå at vi nesten ikkje hadde sett fisk, og kjent enno mindre, og då såg vi på han at vi fikk stempelet gagnlause. Men så såg han karen på andre sida, og lurte på kor mange han hadde fått då? Ingen kunne vi fortelle han, og då fikk pipa ein annan låt, for det trudde han ikkje gikk an. Men vi fortsatte ei stund til, og ej var borti eit kvart lite bakpå eit par gongar, men veit ikkje om det var noko med størrelse på. Og sia det var så dødt så gav vi oss minst eit kvarter før kortet var slutt.

Sia det var så vanskelig med kort, så vart det til at vi pakka sammen etter den fiskelause morgenen og kjørte vidare på jakt etter nye fiskemuligheter, men vi enda tilbake på Eid der vi fikk vite at vi hadde gått glipp av tidenes skybrudd, då det etter sigende rant 10cm med vatn over heile campingplassen, men alt var ok når vi var heime.

Petter, Inge, Bjørn og Ståle fikk totalt 7 aurar, alle på oter i nederste vatnet. 5 av dei mellom 1kg og 2kg, og to mindre.

Ingen13.08 influensa på sæbø, heim 14.08

Vi fikk oss to båter og cruisa rundt eit par timar. Vi såg mange skikkelig fine fiskar, sikkert sjøfisk, som hoppa, men desse var ikkje spesielt bitevillige. Og det var heller ikkje dei fastboande aurane, men vi greidde i alle fall å nygge oss 3 aurar på 300-400g.

Eit fint lite vatn med god tilkomst og bra med fin fisk.

Ej bestemte meg for å starte litt lenger framme enn vanlig ein av gongane vi fiska over sone 2, så ej gikk heilt fram på øya og vod meg framover for å dekke mest mulig elv på vei nedover. Og etter berre nokre få kast med makken beit det. Fiske var sprek, men ikkje større enn at berginga gikk greitt. Og dermed var min første aure i Strynselva eit faktum, ikkje den største, men flotte 600g med kremgul buk etter nokre veker i elva.

Vi fiska ifrå 12-16 med ein  fangst på berre totalt 12 aurar i standard størrelse, og i tillegg fikk vi oss mang ein god latter av dei to skruane vi hadde med. Det hadde tydeligvis ikkje komt ned så mykje fisk enno, for det var lite å sjå i storehølen, der vi forresten ser karane i fri utfoldelse.

OPPSUMMERING 1998

Var litt slaurete å skrive rapporter i fjor, men i år var det rettelig slett. Men har fylt inn det som ej har notert og som ej husker av spesielle opplevingar, og det var då nokre lyspunkt også i år. Våren starta labert med lite fisk, men helga rundt og etter himmelspretten tok det av med ein kjempeartig tur til Dokka for å fiske gjedde. Og etter 3 dagers fiske returnerte vi heim med 75kg kappa og spretta gjedde.

Så starta laksesesongen med bra fangst både første turen i Eidselva og første turen i småelvane. Ingen store, men mange fine steikefiskar. Men så var det rolig, med eit rævholstreff som eit positivt avbrekk. Men så kom vi over eit brotfiske på Kile, som gav mange fine fisker.

Slutten på sesongen vart slakk, men ej fikk prøvd elva på Stryn, vatnet i Olden. Så hadde vi ei latterlig tur i Sædalen, før sesongen vart avslutta med eit par netter på Snipsøyrvatnet.

Ein skulle tru at 10år etterpå så var ein ferdig med 1998, men så dukka dette bildet opp i nyhetene 12.08.2007. Ja og så da, tenker nok du, men skroller du oppover sida til helga rundt himmelspretten, 21-23.mai, så ser du nok at det er noko kjent med låvebrua og dørene bak Petter og Jon-Erik.

Ja, det er samme låvebru, og låvedør som du ser i bakgrunnen bak dei digre gjeddene, og fisken på bildet... Og hadde vi svinga rundt på dei gamle bilda så hadde vi sett samme bilen også. Huset til bestemora som gav oss oppskrift på nokre alldeles nydelige gjeddekaker hadde grus og sand minst like høgt opp rundt veggane som løda og bilen på bildet. Det gikk i alle fall godt med folket, men å få rydda opp i alle skadene og å få fjerna alle kubikka med grus tok nok ei god stund.

06.07.2010