03.04

06.04

08.04

18.04

Vi for vidare til Kalveneset der vi prøvde i Aspevika. Den friske vinden gjorde at fisken stod heilt inne på bukta og vi var bort i mange sjøaurar, men kun ein fisk hang på heilt inn med Inge. Dette var ein fisk på 32cm og 320g

Vi flytta derfor opp i Tuftevatnet å prøvde makken der, ej fikk først ei lita som gikk ut igjen, så ei fin og feit krede på 32cm og 350g, etter dette fikk ej enno nokre mindre, men desse gikk ut igjen. Inge fikk ikkje fisk som var verdt å ta med.

"Vi slo oss ned i svingen. Det var i mørkaste laget til noke fisking, så vi fyrte opp grillen i staden. I halv to tida gjekk Torstein og Inge Arthur ned til Skipenes, mens eg la meg til å sove. Sov i vel ein time, men då begynte eg å fryse. Tok flugestanga og fiska Svingen og ned til Holmen. Tok deretter makkestanga og fiska nokre kast i Svingen, før eg gikk fram i Mastehølen. Kasta nokre få kast fø eg fekk vase på snella og måtte klippe vekk 50m med sene. Krøkte på ein ny makk, kasta ut i kulpen og fikk eit kraftig hogg. Eg slo til skikkelig og fisken kom opp å rulla rundt i overflata før den gikk fram og ned i djupaste kulpen. Eg stramma bremsa og begynte å presse. Fisken stakk då i stor fart fram i Arnfinnhølen, eg stramma bremsa litt, til fisken stoppa. Sveiva ein liten grann og fisken kom sigande sakte tilbake i Mastehølen. Eg leita no fram kleppen, men når eg såg kor stor den var, så fikk eg skjelven og la ifrå meg kleppen og jaga fisken ut igjen. Eg stod ei stund å holdt på fisken og ikkje heilt visste kva eg skulle gjere, men etter kvart klarna det igjen og eg la meir press på fisken. Han gjekk på nytt fram i Arnfinnhølen, men ikkje like kraftig som første gangen. Begynte å sveive sakte inn og kjente at han kom sigande tilbake. Etter kvart la han breisida på straumen, eg passa på å holde sena skikkelig stram og greidde å dra fisken på innsida av straumen der det danna seg ei bakevje. Her var det lett å få fisken opp i overflata, og eg holdt hovudet ut av vatnet i eit halvt minutt. Fisken var no nesten dau og eg fikk kleppa den.

Det stod ein stor laks i Svingen når eg kom ned igjen, men eg var fornøgd, tok meg heller eit par pils og nokre gode støytar med whisky."

Det som ellers bør nevnast er at når Petter fikk slept laksen opp på den bratte bakken etter kleppen, så tok han fisken opp i fangenet, sprang 50m inn på marka og kasta seg opp på fisken for å holde den rolig så den ikkje sprella seg ut i elva igjen. Vekta på fisken var heile 11,3kg, mens lengda var 103cm, den største fisken i elva så langt dette året.

Når vi andre kom fram igjen hadde vi lite nytt å fortelle, ej var bort i ein fisk i Myrahølen, men den ville ikkje henge. I tillegg hadde vi sett at det stod storfisk framme i Skipeneshølen, men til tross for at det altså var fisk på heile sona så kjente vi ikkje noko meir. Når vi kom opp igjen til Henrik så vart det sjølvsagt stort oppstyr med veging, måling og fotografering, og Petter måtte fortelle alle detaljer i fiskeskrøna. Vi såg lite fisk på brua, kun mindre aurar.

Utpå natta friska vinden på til sørlig full storm, men det var opplett til vi var ferdig. Petter starta med fluga framunder fossen mens ej og Inge gjode oss klare. Han løfta på ein fisk, men den sat ikkje. Etter dette var det heilt dødt, bortsett ifrå småkreder som det var masse av.

Det var ei dårlig åpning både i Ørsta og på Sæbø, og i Austefjorden vart det tatt ein laks på 4kg. Vi kjørte til Nordfjordeid og sov når vi gav oss.

Ej fortsatte å fiske, men dei neste 5 minutta var det heilt dødt. Kasta så litt kortere og meir tvers, og her tok ein virvel tak i snøret og drog fluga djupt ned i hølen. Når ej drog inn snøret igjen så stramma snøret seg, og ej slo til og kunne konstatere at fisken hang fast. Fisken raste først ei runde rundt i hølen og rista hissig på hovudet, før den gikk ned på botnen og stilte seg opp. Her stod den rolig i eit minutt, og eg lurte på om fisken hadde kjørt fast snøret i noko, og økte derfor presset for å sjekke om der var liv, men like dødt. Var litt redde den satt løst når den rista slik i starten, men eg tok sjansen og økte presset enno litt til, og no kom eit lite nykk tilbake. Ej gikk lenger inn på breidda og kom då litt bak fisken. Denne svarte med å sige framover imot fossen, men eg holdt god stramming og fisken stoppa og kom sakte sigande bakover igjen. Plutselig snudde den rundt og raste ei runde rundt i hølen, før den la seg på straumen og prøvde kome seg nedover. La meg på stanga og fikk snudd fisken heilt bakpå brekket, og fisken seig framover igjen og stilte seg opp nede i hølen igjen. Ej forstod at dette var ein laks som hadde bite, og begynte å sjekke landingsplass for stor fisk, men såg det kunne verte vanskelig uten hjelp når ej ikkje hadde tatt med klepp eller håv. Såg etter Inge, men kunne ikkje sjå han, så ej plystra for å prøve å kontakte han. Han hørte meg og kom springende og ej fikk signalisert at han måtte ta med klepp. Etter at Inge var komen fortsatte kjøringa i 4-5 minutt mens den tok fleire runder rundt i hølen. Den slakna no etter kvart, men fortsatt måtte den over hovedstraumen som gikk stri langs land. Eg bestemte meg for å prøve å få den over og stramma til litt. Fisken kom sigande, men hadde ikkje tenkt å gi seg, så den blenkte nedi hovedstraumen og seig bort igjen. Men den var skikkelig sprengt no og kom berre halvveis bort i stilla før den slakna og kom sigande imot meg igjen. Den rulla seg i overflata og blenkte før den samla alle krefter til eit siste utras. Ej følte at no hadde ej overtaket og holdt igjen litt ekstra mens den seig over imot berget på andre sida. Plutselig gapte fisken og spjong så kom fluga fykande og enda oppe i eit tre. Var ganske sikker på at den hang godt etter kvart, men var nok fast berre i ein flik inne i kjeften som rivna litt etter kvart, og akkurat nok til at den berga seg. Etter dette var det dødt både på fluga og makken, Inge fikk eit par småkrede på fluge som gikk ut igjen. Rådet etter denne opplevinga er å ha med seg augene og være rask når du ser fisk.

Deretter var det min tur igjen, eg fikk på ein fin pjakk også dette i Langehølen, fisken var seig, men kjøringa gikk bra, men i det eg skulle dra den fram på grusen så falt den av.

Etter dette var det dødt bortsett ifrå at det vart tatt ein flott aure på 2,5kg på sluk ved brua. Bildet er tatt på hytta som vi bodde på dei neste dagane mens vi fiska på Eid.

Etter eit par timar middag var vi igjen i elva, no var det eg og Bjørn som fiska, og sia engelskmennene stod i Svingen så då gikk vi nedover for å prøve. Det var dødt her første timen, men så var det ein stor fisk som hoppa bakpå brekket av Skipeneshølen. Vi prøvde den med alt vi hadde å by den, men den ville ikkje. Etter dette sat vi å venta og var berre ut å fiska over med jevne mellomrom, men det var dødt. Men ein gong ej og Bjørn gikk med sluken, så såg Bjørn ein fisk som hoppa på strekket nedanfor, og derfor fiska vi oss nedover. Men Bjørn måtte avbryte med for lave støvler ved rota, mens ej fortsatte rundt denne. I det eg var komen akkurat lenger enn der Bjørn hadde snudd, så verka gangen på sluken litt rar, akkurat som om ei småkrede hang på, men på ein 32g sluk på 15cm så synes eg det var rart. Inne på grunna stoppa sluken i noko mykt, men det hadde skjedd fleire ganger og då hadde det vore mose som beit. Derfor drog ej til skikkelig for å løyse sluken med ein gong, men sluken sat. Ej sveiva inn slakka og drog til med eit skikkelig rykk til, og no løysna det og kom sigande tungt, men då svarte det i andre enden, og ein fisk rulla i overflata på 1m djup. Sia det var så grunt så var konklusjonen liten sjøaure, sjølv om den verka større når den rulla. Eg sveiva inn og fisken kom lydig etter, dette måtte være noko lite, men når den var komen så nær at ej såg den, så såg ej at det var ein laks. Ej slakka derfor bremsen for å være klar når den oppdaga meg og tok eit panikkutras. Ej vassa inn på grunna for å kunne lettare følge fisken, men for å unngå slakke så fortsatte ej å sveive. Til slutt var den rett nedfor føtene mine, og ej måtte begynne å rotere og dra fisken med for å holde stram line. Ej prøvde å skremme fisken, men nei, ok tenkte ej det er berre å kleppe den då. Men ej fikk ikkje laus kleppen, så Inge sprang etter sin. Men fisken låg berre å rota, så ej bøyde meg ned og tok den rundt sporden og bar den inn på land. Først når fisken traff marka vakna den, og holdt eit fole liv når eg skulle kakke den. Klokka var no 23.15. Vekta på fisken var 5300g og 82cm lang.

No tok ej igjen ei fiskepause mens Inge og Bjørn stod på med nytt mot, og etter ei lita stund hang den på sluken til Bjørn. Fisken raste berre ei runde i overflata før sluken løysna igjen.

Ej og Inge stod tidlig opp for å prøve lykken i Ørsta, det var skodde og kjølig, men sola tørka denne og været vart nydelig. Vi var bort i eit par aurar før sola slo skikkelig i gjennom, og ein pjakk vart tatt i svingen. Når floa gikk ned flytta vi nedover, ej fikk ei krede nedanfor plenen på 37cm 510g. Ej fikk også ein aure på 1,2-1,3 som glei uti igjen før ej fikk kakka den. Det vart etter kvart ulidelig varmt i solsteiken.

På oteren var det heilt dødt, men då vi kom ned igjen kom Raymond storaugd. Han hadde også sett stokken og kasta ein dupp med makk og skulle treffe den, men mens han sveiva inn, bråsnudde stokken og kom etter. Guten fikk heilt sjokk og sveiva fort inn for ikkje å få på kjempefisken. Men når han fikk summa seg etter sjokket, så kom han på at det var nettopp derfor han var her, å få fisk. Så han hivde ut igjen og fisken kom etter, og no tok den duppen, men her vart den sjølvsagt ikkje fast. Etter kvart hadde den sige over imot andre sida og sekt seg, så når vi kom hit no så var den vekk. Utover morgenen var det heilt dødt.

Når vi kom til Sæbø med ny familierekord i lasta, så måtte pappa avsted å prøve mens vi gikk å la oss, og etter berre eit par timar så kom han tilbake med ein laks som etter veging og måling viste at han hadde tatt tilbake familierekorden, 86cm og 5800g.

Til slutt var det ein som tok nok i fluga mi til å verte fast, og eg kunne berge dagens første, ein aure på 40cm og 740g. Noko seinare fikk Bjørn ein regnbueaure på makk, denne var 41cm 975g. etter dette vart det heilt dødt, så ej og Bjørn tok ei pause, og då greidde Inge å få has på ein aure på makken, 46cm 1060g. Ette dette var det heilt dødt igjen.

Utover kvelden kom ei ny ladning med regn og vind, så det vart lite fiske etter kvart.

Når det gjeld greina på bildet rett foran Inge, så visste ingen av oss om denne før etter at bilda var framkalla.

OPPSUMMERING 1996

Dette vart eit virkelig aktivt fiskeår med 52 loggførte turer, av dette var heile 32 kort i elv etter blankfisk. Vi starta med påskefiske uten suksess, før vi gikk over på kombi med sjøaure og fiske etter aure, før laksesesongen starta. Og hvilken start, Petter berga pinsa med storlaks på 11,3kg, den siste laksen på Stokkenes i mai før starten vart utsatt til 1.juni. I tida fram til ferien var det ein og annen å få heile veien, ikkje dei største, men mykje fin matfisk, toppa med ein spennande kamp med ein laks i Austefjorden, som ej dessverre tapte. Men når ferien starta så kom også min første laks på land, ein vettskremd stakkar som gav ny familierekord. Denne fikk ej lov å behold i rundt 3 døgn då pappa fikk ein på 5,8kg. Midt i ferien var vi på vidda igjen, været var vekslande, mens Bjørn var den som berga turen. Siste delen av ferien var prega av varmt vær, med ei spennande natt til Kile som høgdepunktet. Hausten var ikkje den mest aktive på fiskefronten, men det kan være at nokre turar her manglar.

06.07.2010